Blokkjeder -fremtidens regnskap

Hverdagen vår består av tillit til hverandre, ved tradisjonell handel benyttes en tredje part altså banken som man har tillit til å godkjenne transaksjoner. Etter disse transaksjonene beholdes denne informasjonen/detaljene rundt denne handelen fra de involverte partene. Det er nettop dette blokkjeder endrer. Ved å fjerne eventuelle tredje partnere, skaper blokkjeder tillit og samtidig lagrer informasjonen/detaljene rundt transaksjoner og handler på en trygg måte. Så spørsmålet er da hva er egentlig denne teknologien vi kaller for blokkjeder?

Bilde hentet fra Coinbase’s hjemmeside: https://www.coinbase.com/learn/crypto-basics/what-is-a-blockchain

Hva blokkjeder er

Som navnet tyder på er blokkjeder en kjede av blokker som inneholder informasjon. Denne teknologien var egentlig beskrevet av en gruppe forskere i 1991 og teorien bak dette var å loggføre/tidsstemple dokumenter slik at det ikke kunne tukles med i etterkant og at man enkelt kunne finne frem tilbake til disse loggene. Fram til 2009 var det ikke noe særlig bruk av blokkjeder før den verdenskjente krypto valutaen Bitcoin ble etablert av japanske Satoshi Nakamoto. For å forstå blokkjeder eller blockchain som det blir kalt på engelsk skal vi se nærmere på hver enkelt blokk. En blokk innenfor blokkjeden inneholder data altså informasjon, en hash av blokken og en hash av den tidligere blokken. Informasjonen i blokken er forskjellige fra blokkjeder til blokkjeder. For eksempel inneholder en Bitcoin blokkjede informasjon om transaksjonen mellom to parter: avsender, mottaker, og beløp (coins kryptovalutaen). Nå lurer du på hva en hash er? En hash er et nummer som identifiserer blokken og er unik. Du kan forestille deg at en hash er like unikt som fingeravtrykket ditt, endrer du derimot noe i blokken vil blokkens hash endre seg. Dermed gi oss som nevnt tidligere det tredje elementet i blokken altså den «tidligere hashen». Dette er nettop dette som skaper «blokkjeden». Nedenfor har jeg satt et bilde for å illustrere dette noe tydeligere

Bilde hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=SSo_EIwHSd4

I Bitcoins tilfelle for eksempel forsikrer de tryggheten av disse blokkene ved å forsinke utvidelsene av blokkene med 10 minutter, samtidig som de bruker et system: P2P-systemet som betyr Peer 2 Peer. P2P er en desentralisert plattform der to individer kan direkte kontakte hverandre uten noe form for tredjepart. Ved P2P får alle i nettverket gå gjennom blokkene sammen for å sjekke om alt stemmer hvis for eksempel noen skaper en ny blokk vil hver eneste deltaker i nettverket få blokken og kunne verifisere denne sammen. Dette skaper konsensus og gjør det nærmest umulig å hacke. Fortsatt har det vært tilfeller om hacking så systemet er ikke et 100% sikkert system, men er i mye større grad tryggere enn debit kort og bankkort som brukes idag som ofte har blitt offer for hacking.

Blokkjeder skaper tillit

Mennesker rundt omkring i verden sliter med tillit til tredjeparter som banker, finansinstitusjoner, sentralbanker og pengepolitikken i de forskjellige landene. Blant grunnene til denne mistilliten er på grunn av korrupsjon i disse landene når det er snakk om penger, og blokkjede teknologien er noe som kan føre trygghet for disse menneskene. Det er en enkel idé bak blokkjede, det å skape tillit, fjerne tredjeparts involveringer, verifisere og lagre data. Det best med denne teknologien er da kanskje elimineringen av en tredjepart involvering. Her slipper forbruker blant annet å tenke på en statlig kanskje korrupt bank, samtidig som de ikke behover å gi tillit til et korrupt lands myndigheter, organisasjoner, banker osv. I følge denne artikkelen fra NRK vil blokkjede teknologien kunne sikre helsedataene dine, avskaffe sjefer, banker, børser, og eiendomsmeglere. Dette er et område blokkjede kan bidra til å minske menneskelig feil og korrupsjon. Det er mellomledd som oftest binder det korrupte med det statlige. Hva skjer hvis mellommannen derimot erstattes med denne teknologien? Jo vi reduserer menneskelig feil og samtidig kan alle i det nettverket (P2P) verifisere all informasjon som blir lagret i blokken. Det vil nemlig være alltid en som passer på at korrupsjon ikke oppstår. Blokkjede teknologien vil bidra til bedre flyt for demokratiet vårt.

Her i Norge for eksempel kan denne teknologien brukes til et mer direkte demokrati. Ved at man kan legge støtte eller fjerne den fortløpende til partier eller personer på stortinget fra sak til sak. Teknisk sett blir det en slags folkeavstemning rundt hver sak, tenk hvis denne teknologien hadde blitt brukt i land rundt omkring i verden. Istedenfor å dra på demonstrasjoner kan en gruppe velge sammen i å trekke stemmene sine. det ville i såfall skapt mindre kompliserte situasjoner og spart en del menneskeliv samtidig redusert hærverk som oppstår på grunn av demnonstrasjoner. Heldigvis er det ikke så alvorlige demonstrasjoner i Norge at menneskeliv går tapt, men jeg er sikker på at alle vet hvor brutal en demonstrasjon kan være, ta for eksempel USA.

Andre sektorer som blokkjede teknologien kan påvirke i Norge er helsedepartementet ved sykehus journaler uten avvik og transparent dokumentasjon, Brønnøysundregistrene ved dokumenter og andre papirer som du kan få på sekundet via blokkjeder, registrere biler gratis ved hjelp av blokkjede teknologi, redusere etatens ansatte fordi blokkjede teknologien eliminerer såkalte irrelevante arbeidsplasser, et billigere samfunn for hver enkelt person.

Bilde hentet fra https://www.convenzis.co.uk/events/government-it-virtual/

Et spørsmål om tid?

Blokkjede teknologien innebærer en rekke interessante og spennende løsninger på hverdagen vår og gjør alt så mye mer billigere. Opptil nå har vi snakket om desentralisering av banker, fordeler for helsesystemet vårt, demokratiet, eiendomsmarkedet og masse mer. Så hva er det som stopper staten i å ta bruk av denne teknologien spør du seg selv? Vel selvom blokkjede teknologien bringer en rekke fordeler bærer det med seg en rekke ulemper. Det er som nevnt tidligere mulig å hacke disse systemene med dagens teknologi, forestill deg hvis staten hadde tatt i bruk denne teknologien utenom å forstå den helt. Et eventuelt hackerangrep ville satt flere millioner av menneskers informasjon i fare. Ikke nok med det men blokkjeder idag har et stort mørkt rykte om svart økonomi. Hvordan skal staten håndtere dette for eksempel. Det viser seg at mange bruker krypto valuta for overføringer av penger med grunnlag for svart arbeid, ulovlig kjøp og salg osv. I tillegg vet vi ikke hvordan dette ville påvirket den finansielle strukturen vi har bygd opp gjennom årene. Det er vel nok skummelt for en stat å bare kaste seg i noe nytt siden man ikke vet konsekvensene av det, noe som kan potensielt ødelegge økonomien her i landet. Dermed oppsummerer jeg med at det er et spørsmål om tid, der staten gradvis implementerer denne teknologien ved for eksempel Altinn først for å se utfallet av denne teknologien og hvordan den påvirker samfunnet vårt.

Hvis blokkjeder var noe utydelig etter dette innlegget vil jeg legge igjen en video her om hva det er og hva slags fordeler/ulemper det bringer med seg:

Kildeliste:

https://www.nrk.no/viten/xl/teknologien-som-tar-livet-av-avgiftene-1.13337268 (30.01.22)

https://snl.no/blokkjede (30.01.22)

https://www.tek.no/nyheter/guide/i/K3lEw4/alt-du-trenger-aa-vite-for-aa-skjoenne-blokkjeder-og-litt-til (30.01.22)

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html (30.01.22)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.