FINN.no – mulighetenes marked

I dag brukes FINN.no av nesten alle i Norge og plattformen har i gjennomsnitt 6.3 millioner av brukere i uken. FINN.no er en markedsplass etablert i mars 2000 som har spesialisert seg på annonser, tjenester, kjøp og salg mellom privat personer samt bedrifter. Vi skal se på hvordan denne plattformen fungerer og hvordan de senker transaksjonskostnader for deres brukere.

Bilde hentet fra Finn.no sin offisielle Facebook profil: facebook.com/finn.no (21.01.2022)

Hvordan fungerer finn.no?

Som forklart i innledningen er FINN en markedsplass på nett som spesialiserer seg på annonseformidling, andre tjenester som kjøp og salg mellom privatpersoner og bedrifter, innenfor forskjellige områder som eiendom, stillinger, reise, bruktmarked, kjøretøy, båter og mer. Plattformen baserer seg på disse kategoriene og forbrukerene sine behov ved enten annonsering, kjøp eller salg, eller tjeneste formidling. Kort forklart, på FINN.no står annonsør som ansvarlig for innholdet og utformingen av annonsen. Avtalene går direkte mellom tilbyder og forbruker, og du kan enten være forbruker, tilbyder på markedsplassen. Et eksempel er bruktbiler som folk stadig bruker plattformen til å kjøpe og selge biler. For å gi et lite innblikk på markedsplassen legger jeg også til et bilde av hjemmesiden.

Bilde hentet fra FINN sin hjemmeside kilde: https://www.finn.no/ (21.01.2022)
Forskjellige aktører

FINN samarbeider med en rekke aktører både med privatpersoner og bedrifter, samtidig som de også jobber med offentlige etater. Plattformen kan sees på som en plattform for delingsøkonomi der de forskjellige aktørene, forbrukerene bruker plattformen i å opprette kontakt mellom hverandre (les om delingsøkonomi tidligere blogginnlegg her: basitkhan.no). FINN har altså ikke sin egen merkevare eller produkter som de skaper selv og annonserer for. Produktet de tilbyr eller tjenesten de tilbyr er å samle alle disse forskjellige aktørene til en «markedsplass» på nett som oppretter kontakt med potensielle kunder derav kan alle aktørene på denne markedsplassen stille seg som tilbydere og kjøpere. I likhet med Amazon, Ebay, og Alibaba må bedrifter tegne en bedriftsavtale eller betale for annonserings kostnader og stille til plattformens retningslinjer. I den siste tiden har FINN valgt å fokusere på egne samarbeidspartnere altså aktører de eier. Et eksempel kan være Nettbil.no som mediekonsernet Schibsted har kjøpt opp (Schibsted eier av Finn og Nettbil). Dette er et strategisk grep på bruktbil markedet hos FINN der de ønsker å etablere seg som den største tilbyderen ved å bruke Nettbil som hovedaktør i kategorien.

Bilde hentet fra Schibsted sine hjemmesider kilde: schibsted (21.01.2022)
Lavere transaksjonskostnader

FINN har en rekke funksjoner optimalisert på hjemmesiden sin for å skape lave transaksjonskostnader. De følgende transaksjonskostnadene er noe av det FINN spesialiserer seg på.

Søke og informasjonskostnader: Kostnader som påløper med å finne riktig produkt, eller tjenester som er tilgjengelig og hva som har best egenskaper og pris. Her fokuserer FINN på å filtre søket til forbruker. Vi ser for eksempel ved boligkjøp at det er flere forskjellige kategorier og ønske som man kan huke av ved. Eksempler på disse kategoriene er sted, størrelse eiendom, leilighet/bolig, antall rom, pris og mer. Det samme går for tilbyder ettersom de også kan liste opp egenskaper og spesifikk informasjon på hva de tilbyr. Dette reduserer tid for tilbyder og forbruker siden det er lettere for begge parter i komme til kundens behov og hva som blir tilbydd.

Forhandlingskostnad: Ressursbruken som går fram i å komme til en avtale om pris, kjøpsvilkår, kontrakt og levering. På plattformen FINN.no er det en del varierte priser på produkter. Det er med ingen andre ord en «fast pris» med mindre det er en bedrift som tilbyr et spesifikk produkt via annonser på FINN såklart. Dermed er forhandlingskostnaden noe dyrere enn det det ville vært i en fysisk butikk. På FINN er det mulig å avtale en en redusert pris samtidig som forbruker må selv forhandle for avtaler, kjøpsvilkår, kontrakter osv.

Evalueringskostnader: Er kostnader relatert til etter varen/tjenesten er levert, forbruker må altså evaluere eller undersøke om de har fått det de trodde de kjøpte. Her er det et kjent problem med FINN der det stadig har vært varer/produkter med mangler som ikke blir oppført og flere tilfeller med svindel forsøk. Et eksempel på det kan være en stjålet telefon eller en bil med vesentlige mangler som ikke sto oppført i annonsen. FINN har derfor i senere tid utviklet et hjelpesenter for å besvare og løse klage saker. Samtidig jobber de sammen med offentlige etater, varemerkeeiere, og en lang rekke andre aktører i å få annonser i samsvar med lover og forskrifter.

Tvangskostnader: ressurser som blir brukt på å kontrollere leveransen eller omgjøre den ved et tvist tilfelle. Som nevnt tidligere har FINN et hjelpesenter for å redusere slike situasjoner og samtidig retningslinjer som forsørger at forbruker er beskyttet til en viss grad. Det derimot problemet er, er ressurs bruken på slike situasjoner noe som er mer komplisert enn ved kjøp av produkter i en fysisk butikk. Dette er et område FINN ikke er så effektive på.

Anbefalingsalgoritmer gjør nett besøket lettere!

Den siste funksjonen vi tar for oss i dette innlegget er algoritmen som anbefaler eller viser til relaterte produkter, varer, eller tjenester som kan komme til din interesse. FINN som mange andre nettsider bruker informasjonskapsler som de lagrer for å optimalisere den «personlige» hjemmesiden din på finn. Et eksempel er stillinger som du kanskje søker på blir mer synlige for deg, etter at du har trykket på knappen «søk her» på FINN sine sider. Dette skjer fordi informasjonen de lagret av plattformens bruker viser til spesifikke ting som forbruker enten har søkt, gått inn på eller sett lenge på. Denne informasjonen gis til en algoritme som vokser og lærer av all informasjon den blir gitt, for så til å gi bedre og mer målrettede anbefalinger/forslag til forbrukeren. Dette fører da til mersalg, eller at flere samme typer produkter, tjenester eller annonser av samme grad blir belyst. FINN bruker denne algoritmen sammen med filtrene de har skapt og en lang rekke med forskjellige kategorier de også har lagt til i siden, for å optimalisere denne algoritmen så mye som mulig.

Oppsummering

Vi har nå sett på hvordan FINN faktisk fungerer, ved hjelp av lavere transaksjonskostnader, og en god algoritme løsning som stadig forbedres ved hjelp av informasjon fra brukere på plattformen. FINN har altså samlet alle «aktører» på en plattform for så å bruke informasjonen de får fra disse brukerene til sitt eget nytte. De har dermed klart å etablere et godt nettverk og en god plattform for lave økonomiske transaksjoner. Det er sikkert mange andre funksjoner men jeg har da valgt å belyse det viktigste og laget en liten oppsummering på det jeg håper du tar med deg etter å ha lest innlegget.

Legger igjen en morsom video på hvordan FINN blant annet reklamerer for «mulighetenes marked» ved jobb kategorien deres.

Kildeliste:

Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Transaksjonskostnad (21.01.2022)

Schibsted: https://schibsted.com/news/schibsted-investerer-i-nettbil/ (21.01.2022)

FINN: https://www.finn.no/bap/artikler/tips/i-disse-tilfellene-kan-du-klage-pa-et-bruktkjop (21.01.2022)

Nettbil: https://www.nettbil.no/om-oss (21.01.2022)

FINN hjelpesenter: https://hjelpesenter.finn.no/hc/no/articles/200665791-FINN-Torget-annonsere-som-bedrift-eller-privat- (21.01.2022)

https://hjelpesenter.finn.no/hc/no/articles/305424-Slik-jobber-vi-for-å-gjøre-handel-på-FINN-trygt (21.01.2022)

FINN: https://www.finn.no/finn/article/finn_about_us?template=templates/static_template.jsp (21.01.2022)

DN investor: https://www.dn.no/medier/finnno/anders-skoe/motor/nye-rekorder-for-finnno/2-1-25498 (21.01.2022)

En kommentar om “FINN.no – mulighetenes marked

  1. Veldig bra jobbet!
    Du kommer med gode refleksjoner, eksempler og tall. Du har en god innledning, god oversikt gjennom innlegget.

    Husk at leseren ikke nødvendigvis vet hva transaksjonskostnader er, så det kan være lurt å forklare slike begreper som om du snakker til en som ikke har hørt begrepet før.

    Prøv deg gjerne også på bruk av hyperlenker, det kan være nyttig for leseren for å få umiddelbar tilgang til å lese mer når interessen melder seg!

    Nå er første eksamen rett rundt hjørnet! Bra jobbet, og stå på videre 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.