Kunstig intelligens

Kunstig intelligens eller AI som det blir omtalt på engelsk kommer ikke til å endre bare måten vi gjør ting på eller forholder oss til andre, men også hva vi vet om oss selv. I dette blogginnlegget vil jeg ta for meg hva kunstig intelligens er, for så å drøfte om den sosiale virkningen den har på samfunnet vårt.

Hva er kunstig intelligens/AI?

Det er forskjellige definisjoner på hva kunstig intelligens egentlig er. Noen ser på kunstig intelligens som en erstatter for arbeidskraft, mens andre ser på det som teknologi skapt for å tillate systemer til å kommunisere med hverandre på en intelligent måte. Fra forelesningen er min egen definisjon om kunstig intelligens: systemer som kan tolke ekstern data, for så å lære fra denne daten og til slutt bruke denne kunnskapen som systemet har lært til spesifikke mål og oppgaver, samtidig som systemet kan forbedre seg via adaptivitet. (Autonomi og Adaptivitet fra forelesning 4 12.01.2022 foreleser: Arne Krokan).

Kort forklart er kunstig intelligens kunnskap utformet av mennesker og denne kunnskapen utføres da av maskiner. Kunstig intelligens eller AI er egentlig navnet for å beskrive funksjoner som disse verktøyene/maskinene prøver å etterligne: de kognitive ferdighetene av vår naturlige intelligente hjerne.

Flere typer av kunstig intelligens

Det finnes flere typer av Kunstig intelligens/AI, blant annet er det ofte kategorisert til «weak»AI ofte referert til «narrow» og «strong» AI. Svak AI eller weak AI er i følge bernardmarr den eneste AI teknologien vi har i dag som tilgjengelig. «Weak» AI kan defineres som kunstig intelligens med avgrenset funksjonalitet. Eksempler på dette kan være ansiktsgjenkjenning, autonome biler, digital stemme assistanse, osv. Vi ser at alle disse forskjellige systemene deler et spesifikk mål, som er hovedoppgaven de er definert til som programvaren avgrenser systemene til. Det vil med andre ord si at disse systemenes funksjonalitet kan ikke gå lenger enn det de er programmert til. Forskere, dataingeniører og utviklere har som langsiktig mål å skape «strong» AI eller AGI (Artificial general intelligence). Dette er AI som spekuleres i å klare å gjøre en hver kognitiv menneskelig ferdighet. Et system som kan lære all kunnskap relaterte oppgaver som et menneske kan. Det er foreløpig ingen eksempler på dette men vi kan allerede se hva som blir framstilt ved dokumentarer, Netflix serier om roboter og filmer.

De sosiale konsekvensene ved kunstig intelligens

Selvom kunstig intelligens har vært med på å forenkle menneskelig liv ved enten helse, roboter, bil, analyser eller ved forenkling av rutinemessige oppgaver så er det fortsatt en del som ser på kunstig intelligens med et negativt syn. Det er i noen grad forståelig at synet på kunstig intelligens kan være skummelt, eller føre til en usikkerhet overfor sin egen karriere eller for samfunnet. Ved en automatisering av arbeidsprosesser som er typiske i dag ser vi allerede hvordan det påvirker samfunnet vårt. Vi har allerede automatisert prosessen ved banklån der vi før i tiden måtte opprette ett møte med rådgiver som vil gå gjennom prosessen sammen med oss. I dag kan man enkelt gå gjennom et skjema på nettet og få svar samme dag. Positivt i noen øyner men også negativt. Ved denne prosessen er det kanskje litt vanskeligere for dagens samfunn å få tak i lån, derav hvor før i tiden var det kanskje enklere på grunn av medmenneskelighet og forståelse for hverandre. Altså mister vi en del følelser, forståelse overfor hverandre og kontakten. Dette er ikke nødvendigvis et direkte eksempel på AI men poenget med eksemplet er at ved fremtidig AI vil det være stor sannsynlighet på at maskiner vil gjøre arbeidet for oss som vil føre til at menneskelig nærhet ikke er av behov. Dermed mister vi en form for kontakt ettersom det vil ikke være en nødvendighet lenger for mennesker å møtes eller samles.

Arbeidsledighet

«Alle arbeidsprosesser som kan bygges på regler kan automatiseres» (Arne Krokan, Forelesning 4, 12.01.2022). Som foreleser også nevnte er det ikke tvil om at arbeidsprosesser som er relativ lette og kan forenkles ved hjelp av AI vil mest sannsynlig skape en stor arbeidsledighet. Vi ser for eksempel ved bil industrien at de fleste arbeidsprosesser som følger regler og et type mønster har blitt automatisert og arbeidskraft har blitt erstattet med roboter. Tradisjonelle arbeidsområder vil mest sannsynlig miste arbeidskraft som følge av AI. Ved taxi eller drosjesjåfører vil det være arbeidsledighet når selvkjørende biler etablerer seg i markedet og samme eksemplet kan vi bruke for andre type jobber som AI kan etablere kunnskap og kognitive ferdigheter fra som gjør at AI vil ta over disse arbeidsområdene.

Økonomiske forskjeller i samfunnet

Investorer og de med størst formue vil trive i et slikt samfunn. For denne teknologien er ikke billig og vil først være tilgjengelig for de som har en god del penger. Menneskeheten har alltid basert levevilkåret sitt ved å være industrielle, det er slik vi har skapt penger og slik vi har satt av for å leve i verden. Hva vil skje når vi går vekk fra denne fasen ved at AI tar over måten vi skaper penger på? Det vil selvfølgelig være et stort skille og skape en situasjon der vi må tilpasse oss den nye «industrien». Derav vil det kanskje medføre til økt fattigdom, større arbeidsledighet og et klasse skille.

Misbruk av AI

Som nevnt overfor kan det være en rekke negative faktorer med AI men kanskje den mest skremmende er misbruken av AI. Hvor går den etiske grensen på hva AI kan gjøre og ikke kan gjøre? Vi ser for eksempel i Kina i dag ved at de bruker ansiktsgjenkjenning mot Uighur befolkningen for å torturere, drepe og klassifisere. Spørsmålet mitt er da hvor er den etiske grensen ved bruk av AI? Hvis det allerede nå kan brukes til farlige formål som krenker først og fremst privatlivet/personvernet til et menneske, hva annet kan det brukes til når teknologien virkelig etablerer seg? Et annet eksempel er manipulering av bilder og videoer. Ved deepfake er det nærmest umulig å forstå om bilde eller videoen er ekte fordi det ser utrolig realistisk ut. En slik manipulasjon kan brukes til farlige formål som å mislede seere til å tro noe som ikke egentlig er sant. Jeg legger også en lenke her på siden for å vise hva «deepfake» kan gjøre.

Legger også igjen en lenke her til min foreleser sin nettside som består av mange gode innlegg om teknologi.

Kildeliste:

En kommentar om “Kunstig intelligens

  1. Her er det tydelig at du har lagt inn mye jobb og gått inn på mange temaer. Veldig interessant!

    Et tips til deg er at det kan være lurt å fokusere på 1 eller noen få ting i en tekst – og skape en tittel rettet mot dette mer snevre fokuset. I stedet for å dekke alt, gjerne velg ut noe du ønsker å gå inn på. Om det er et spørsmål du vil diskutere, en teknologi du vil forklare. Det lærte jeg i fjor, at det å skrive spissede artikler med treffende overskrifter virkelig kan stå frem blant mengden!

    Jeg synes det er kjempebra at du bruker video i innlegget! Jeg trykket Play med en gang, og synes det var fint at den lå der, helt klar. Dersom den hadde vært lenket til er det ikke sikkert at jeg hadde gått inn på den.

    Gleder meg til å lese neste innlegget fra deg!

    -Thea E

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.